tirsdag 3. juni 2014

Grutas Park i Druskininkai. (Litauen)


Under vårt besøk i Litauen  i mai måned 2014 besøkte vi også  Grutasparken.  Lituaen var okkupert av Sovjetunionen fra 1940 til 1991. Spesielt under Stalintiden var det røffe tilstander for dette folket. Partisanere som gjorde opprør mot Sovjet ble hardt straffet. Mange tusen Litauere ble deportert til Sibir. Ved inngangen til denne parken kan en se hvilken type jernbanevogn som ble benyttet til slike deportasjoner. Folk ble stuet sammen som dyr og låst inne i vognen. 
Etter at Litauen ble selvstendig og frigjort fra Sovjet, så ble det et spørsmål om hva man skulle gjøre med de mange statuer av bl.a. Lenin og Stalin. Mange mente at de skulle tilintetgjøres og at disse despotene skulle glemmes. 
Dog var det en privatmann som kjøpte opp statuene og samlet dem i en  egen park noen kilometer utenfor Druskininkai. I tillegg til statuene har man også samlet inn viktige dokumentasjoner fra denne okkuperte tiden, så som valgfusk, manipulasjoner, tortur, frykt og deportasjoner. 
 Hvor galt kan det ikke gå når persondyrkelsen ingen ende tar. Den ene statuen var jo større enn den andre. Mektige og selvsikre  med et fast blikk står de der som en slags manifestasjon på at det lønner seg å tro på dem og underkaste seg deres herredømme. Opposisjon var strengt forbudt, da kunne represaliene bli store. 
Via store bilder fikk vi også et inntrykk av kollektivbrukene, propagandaen var helt tydelig. Her var man så lykkelig og produksjonen av landsbruksproduketer gikk som en lek. Både den gang og i ettertid vet vi at kollektivbrukene slett ikke var noen suksess. Vi kunne se flere kollektivbruk i dag som var nedlagt. Ofte var det lederen for disse brukene som fikk overta dem etter at landet ble selvstendig. 
Nok en gang, må en være så glad for at vi i vårt land har et levende demokrati, der ytringsfrihet og kritikk er viktig elementer i styringen av landet. Jeg håper inderlig at vi aldri lar oss prege  eller påvirke av karismatiske personer som slenger ut sine slagord enten de nå er politiske, religiøse, eller hva de enn måtte være. Vi må alltid tenke selv og kunne være åpen for gode argumenter og motargumenter. Selvstendig og kritisk tenkning er et adelsmerke for mennesket. Det åpner for toleranse og vidsyn.  
Nedefor følger noen bilder både fra parken og fra utstillingshallene. En spesiell takk til Geir Hellerslien, Nobacco helsereiser som tar oss med på slike besøk. Han er en utrolig dyktig guide med mange års erfaring fra Lituaen.





Slik var jernbanevognen som fraktet Litauere til Sibir. Ingen komfortabl transport. 

En skulptur over litauiske partisanere som kjempet mot  Sovjetmakten  frem til 1953. 

Lenin mektig og suveren. Ingen skal være i tvil om det. Tok med  Anne Marie, bare for å vise dimmensjonen på denne statuen

Samme staue fra en annen vinkel. 

Lenin og Kapsukas som var en Litauisk revulosjonær kommunist. 

Lenin i en selvsikker posisjon

Stalin i en myndig positur. 

En annen variant av Lenin

Karl Marx

Ungkommunistene - legg merke til engasjementet. Her tror man kun på en sak. 

Vakttårnene i fangeleirene. Her spilte man daglig kommunistisk propaganda. 

En høstsamling - grøden er samlet inn. Bildet oser av harmoni

En soldat er kommet hjem og barna lytter ivrig. Legg merke til de røde skjerfene. Barnekommunistisk  uniformering. 

Fra er kollektivbruk. Kontrolløren er på plass. Kornet skal sjekkes. 

Også fra et kollektivbruk. Her er det grisekontroll. Legg merke til mannen med slips og harmonien i bildet. 

Lenin taler. Forsamlingen lar seg lett rive med. 

Også her er Lenin  i aktivitet. Folk er noe mer tilbakeholdne her. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar