Grutas Park i Druskininkai. (Litauen)

Under vårt besøk i Litauen  i mai måned 2014 besøkte vi også  Grutasparken.  Lituaen var okkupert av Sovjetunionen fra 1940 til 1991. Spesielt under Stalintiden var det røffe tilstander for dette folket. Partisanere som gjorde opprør mot Sovjet ble hardt straffet. Mange tusen Litauere ble deportert til Sibir. Ved inngangen til denne parken kan en se hvilken type jernbanevogn som ble benyttet til slike deportasjoner. Folk ble stuet sammen som dyr og låst inne i vognen. 

Etter at Litauen ble selvstendig og frigjort fra Sovjet, så ble det et spørsmål om hva man skulle gjøre med de mange statuer av bl.a. Lenin og Stalin. Mange mente at de skulle tilintetgjøres og at disse despotene skulle glemmes. 

Dog var det en privatmann som kjøpte opp statuene og samlet dem i en  egen park noen kilometer utenfor Druskininkai. I tillegg til statuene har man også samlet inn viktige dokumentasjoner fra denne okkuperte tiden, så som valgfusk, manipulasjoner, tortur, frykt og deportasjoner. 

 Hvor galt kan det ikke gå når persondyrkelsen ingen ende tar. Den ene statuen var jo større enn den andre. Mektige og selvsikre  med et fast blikk står de der som en slags manifestasjon på at det lønner seg å tro på dem og underkaste seg deres herredømme. Opposisjon var strengt forbudt, da kunne represaliene bli store. 

Via store bilder fikk vi også et inntrykk av kollektivbrukene, propagandaen var helt tydelig. Her var man så lykkelig og produksjonen av landsbruksproduketer gikk som en lek. Både den gang og i ettertid vet vi at kollektivbrukene slett ikke var noen suksess. Vi kunne se flere kollektivbruk i dag som var nedlagt. Ofte var det lederen for disse brukene som fikk overta dem etter at landet ble selvstendig. 

Nok en gang, må en være så glad for at vi i vårt land har et levende demokrati, der ytringsfrihet og kritikk er viktig elementer i styringen av landet. Jeg håper inderlig at vi aldri lar oss prege  eller påvirke av karismatiske personer som slenger ut sine slagord enten de nå er politiske, religiøse, eller hva de enn måtte være. Vi må alltid tenke selv og kunne være åpen for gode argumenter og motargumenter. Selvstendig og kritisk tenkning er et adelsmerke for mennesket. Det åpner for toleranse og vidsyn.  

Nedefor følger noen bilder både fra parken og fra utstillingshallene. En spesiell takk til Geir Hellerslien, Nobacco helsereiser som tar oss med på slike besøk. Han er en utrolig dyktig guide med mange års erfaring fra Lituaen.

Slik var jernbanevognen som fraktet Litauere til Sibir. Ingen komfortabl transport. 

En skulptur over litauiske partisanere som kjempet mot  Sovjetmakten  frem til 1953. 

Lenin mektig og suveren. Ingen skal være i tvil om det. Tok med  Anne Marie, bare for å vise dimmensjonen på denne statuen

Samme staue fra en annen vinkel. 

Lenin og Kapsukas som var en Litauisk revulosjonær kommunist. 

Lenin i en selvsikker posisjon

Stalin i en myndig positur. 

En annen variant av Lenin

Karl Marx

Ungkommunistene - legg merke til engasjementet. Her tror man kun på en sak. 

Vakttårnene i fangeleirene. Her spilte man daglig kommunistisk propaganda. 

En høstsamling - grøden er samlet inn. Bildet oser av harmoni

En soldat er kommet hjem og barna lytter ivrig. Legg merke til de røde skjerfene. Barnekommunistisk  uniformering. 

Fra er kollektivbruk. Kontrolløren er på plass. Kornet skal sjekkes. 

Også fra et kollektivbruk. Her er det grisekontroll. Legg merke til mannen med slips og harmonien i bildet. 

Lenin taler. Forsamlingen lar seg lett rive med. 

Også her er Lenin  i aktivitet. Folk er noe mer tilbakeholdne her. 

KGB-Museum i Vilnius (Museum of genocide victims)

Den 20.5. - 29.5 2014 gikk turen til Litauen. Turen var arrangert av Nobaco ved Geir Hellerslien. I turen ligger det to overnattinger i Vilnius og 7 overnattinger i Druskininkai. Sistnevnte by er kjent for sine mange SPA-hoteller. Vi bodde på Spa-Vilnius i Druskininkai og deltok på det opplegget som inngår i selve pakken, dvs. 21 "behandlinger".  Slike behandliger er balsam for kropp og sjel og skaper en fin indre ro. 

I denne bloggen har jeg lyst å konsntrere meg om vårt besøk på KGB-museet i Vilnius. KGB var aktiv i Litauen fra 1940 til 1991, da Litauen ble selvstendig. Museet fremstår i dag nøyaktig slik det ble forlatt  av KGB i 1991. Kjelleretasjen består av 50 celler, luftegård, avrettingsrom, torturkammer, små celler, straffeceller, kontorer  m.m. Museeet inneholder også rikholdige bildedokumantasjoner fra denne tiden. Partisanere som var imot Sovjet sin okkupasjon av landet kjempet iherdig for et selvstendig Litauen, men måtte oppgi sin kamp i 1953. Disse ble grufullt straffet og omtrent 1000 mennesker ble henrettet i KGB-bygningen. Mange døde ble også liggende utenfor skoler og andre offentlige bygninger. Familien fikk ikke lov å begrave sine døde, de skulle ligge der til skrekk og advarsel. Cellene i KGB-bygningen er mørke, kalde og  små med lydisolerte dører. Dørene var polstret med skinn.  Å isolere folk døgnet rundt med fullt lys dag og natt, samt i  nærmest lydløse rom er en tortur i seg selv. Vi trenger alle inntrykk for at våre sanser skal fungere rimelig bra. En kan legge merke til at  mennesker som bor mye alene ofte har TV eller radio på hele dagen. Det gjøres nok for at det skal være lyd i rommet.  I en egen fløy ble de innsatte avrettet, ofte ble nakkeskudd brukt, blod ble bare spylt vekk, og det minnet mer om et slakthus for dyr. Etter avrettingen ble de døde lempet opp på et transportbånd og nye ble gjort klar for avretting. Det gjorde et sterkt inntrykk å se dette. Gulvet i avrettingrommet er i dag belagt med glass  og under glassdekket ligger hår, sko, briller som tilhørte de avdøde. De døde ble lagt i massegraver og gravene ble gravet opp og nevnte gjenstander ble tatt vare på.

Når mennesker blir omgjort til dyr og metaforer som brukes på dyr blir brukt om mennesker, da kan det utroligste skje, jfr. nazismen. Vi gikk derfra med en tanke i hodet, dette må aldri glemmes og må stadig formidles til nye generasjoner, slik at slike totalitære regimer ikke får grofeste i noe land. Alle styresett må ha en opposisjon som ser de styrende i kortene, det er og blir helt nødvendig. Det er slik et demokrati skal fungere. Nedenfor følger 12 bilder. Det var vanskelig å fotografere, men bildene gir nå et inntrykk av hvordan livet var i denne fryktelige kjelleren.

Dette var den første cellen vi så. Den er veldig liten. Tenk å sitte her  med lukket dør, døgn etter døgn. 

En straffecelle. Kald og mørk. Straffen kunne være opptil 10 døgn, kun 5 timer med søvn hver natt. 

Også en mørk og trist celle

Her var det noe bedre. 

Legg merke til dørene, de var polstret. 

En vanlig celledør, nr. 4. Polstret med skinn. 

Avtrede. Fliser, ja, men bygningen var en herregård fra 1890 tallet. 

Dusj, en gang pr. måned, senere ukentlig. Det ble bedre når Krutsjov kom til makten på 1960 tallet.  Vaktene kunne more seg med å skru vannet på kokende og så isende kaldt. 

Skilt til avrettingsrommet. 

Mange bildedokumentasjoner over grufulle pinsler

Torturkammeret. Helt lydisolert. Også psyksik nedbrutte mennesker ble plassert her. Det er en tvagstrøye som henger i forgrunnen. 

På utsiden av bygningen finner en navn på mange som måtte  bøte med livet. 

SPA i Litauen 12.11 - 21.11 2013 - Blogg 2

Blogg 1 handlet mest om SPA- oppholdet i Druskininkai. Nå vil jeg gjerne rette fokus på byene Vilnius og Druskininkai. Det var interesssant å reise i østlig retning. For Anne Marie og meg var det første gangen. Nyttig var det å få bort myten om  at de som kommer fra Øst-Europa er halvkriminelle. Der, som hos oss finnes det ulike elementer,  som ikke klarer å holde seg på rette side av loven, men media har en tendens til å fokusere ensidig på det negative, og det skaper holdninger.
 Vi møtte hyggelige og vennlige folk hvor vi en kom. Turen var lagt opp med to dager i Vilnius og 7 dager i Druskininkai. Vilnius er en by på  vel 550.000 innbyggere. Det er en vakker by. Gamlebyen kan frembringe en rik arkitektonisk variasjon. Gatene er trange men svært idylliske.
 Litauerne er et relgiøst folk og det er et rikt antall av kirker, som fremstår som rene kunstverk. Byen har også dystre minner fra Sovjettiden, med  et KGB- palass som idag er omgjort til et museum over KGB sin virksomhet. Utenfor museet er det risset inn navn over de som ble drept i kjelleren i dette palasset.  Selv om ingen ønsker seg tilbake til Sovjet-tiden, så er det ikke bare, bare med den markedsorienterte tenkningen heller. Forskjellene øker og folk blir mer egosentriske. Det å ivareta fellesskapet avtar. Vilnius ble hovedstaden i Litauen i 1991, da landet ble fritt og selvsendig fra Sovjet. I dag er byen et administrasjonssenter og en handelsby for Litauen. Vilnius har f.t. presidentskapet i EU, og det markeres. I 2009 var Vilnius europeisk kulturhovedstad. Det sier litt om  denne gamle og vakre byen.

Druskininkai  er en by på 17000 innbyggere. Den er kjent for sine mange kurbad eller SPA- tilbud. Det skal finnes minst 8 slike SPA- hoteller i Druskininkai. Byen er omgitt av flotte parker, og alt er nå oppdatert av EU-midler. En rolig og fin by, hvor en kan nyte stillheten. Den ligger bare noen kilometer fra grensen til Hvite-Russland. Nobaco ved Geir Hellerslien og Danguole Andriuskeviciene var ypperlige reiseledere som formidlet inngående kunnskap om Litauen.  Nedenfor følger noen bilder både fra Vilnius og Druskininkai.

Vilnius rådhus med EU-symbolet som ruller og går. 

Vilnus- katedralen. Har mer preg av et gresk tempel. 

En rik variasjon av dresser. Fra Garunai-markedet. 

Fra samme marked. 

En nonne fikk i en drøm et syn hvordan Jesus så ut. Hun malte Jesus etter denne drømmen. Bildet er blitt et ikon og tilbedes. Her er orginalen.

Kirkene er utsmykket  som rene kunstverk

Vi forlater Vilnius og kommer til landsbyen, Trakai, som var den opprinnelige hovestaden i Litauen. En kjent borg er avbildet her. 

Minner fra Sovjettiden blir nå solgt som klenodier. 

Druskininkai  tar imot oss med fine vannfontener.

Praktfulle var dem

Det går mot jul, og husene var pyntet

Treskulpturer er er et kjennemerke for Druskininkai. Vi besøkte en gård hvor  innehaver virkelig kunne kunsten. Bildet er tatt i stummende mørke, så det ble litt overeksponert. Se nøye på det, og skomakeren som har spikeren i munnen. 

En som vever, skikkelig fin treskulptur

Gården  var også et gjestehus, hvor det ble arrangert bryllup. Her var det overnatting for brudepar, forlovere og venner. Alle i en seng, litt spesielt kanskje. 

Legge merke til stolene, rygg og sete er i tre. 

Folklore-kveld. Dette ble ganske minnerikt. Store og små opptrådde i sine nasjonaldrakter. Vi måtte ut på gulvet og lære oss litauisk folkedans. Ikke så lett. 

Kvelden ble avsluttet med en skikkelig svingom, og disse kunne det. 

Noen av våre som  våget seg frampå. 

Vi hadde nokså grått vær, her langs et av vannet som ligger like ved  vårt hotell

Badestranden til lokalbefolkningen

Sans for skulpturer har folket i Druskininkai. 

Treskulpturer som denne var det mange av

Standarden på boligene kunne variere. Noen var rimelig bra, men vi så mange som dette.