Stormen Nina, 10. januar 2015

Det ble en lørdag 10. januar 2015 som nok vil bli husket av mange. Det begynte relativt rolig, så jeg bestemte meg fort for å ta en tur til Kvalsvik fyr, men her var det litt for tamt. Riktignok en frisk vind, men ikke dramatisk nok til å fange gode bilder. Ryvarden fyr neste, var min umiddelbare tanke. Jeg var litt usikker på trær i veibanen og andre gjenstander.  Da jeg så skulle gå to km fra parkeringsplass til fyret, så økte vinden noe aldeles forferdelig.
 Jeg har i Danmark opplevd å bli stoppet av vind på sykkel. Jeg kom da ikke en meter videre, sand og moldklumper føk gjennom luften. Nå opplevde jeg "pillemen" å bli stoppet av vinden når jeg gikk. Måtte bøye meg i 45 graders vinkel for å komme videre på utsatte høydedrag. Vel framme ved fyret var det bare å holde seg fast. Det var naturopplevelser som var både artige og uhyggelige på samme tid. Jeg ble til de grader fascinert, men samtidig kjente jeg frykt. Fryktinnstinktet skal man stort sett adlyde, så jeg søkte ly bak levegger. Fikk fanget noen bilder som følger her. Jeg hadde også lyst å gå stien mot nord/øst, men måtte gi det opp, da det var for farlig. Jeg hørte på radio at en burde komme seg i hus før kl. 14.00. Det var lurt for  på hjemveien begynte løse gjenstander å fyke gjennom luften. Trygt kom jeg hjem og fikk parkert bilen. Jeg kan ikke huske en så hard storm før, muligens på 1950 tallet, da grantrær knekte som fyrstikker og bølgeblekk plater kom igjennom luften som prosjektiler. Jeg husker at far løp som en gal for å berge det som berges kunne.

En måtte finne le for vinden, det var umulig å stå oppreist uten. Minner meg litt om krigsfotografer som også må finne sikkerhet. Dette var en annen fotograf som var like interessert som meg. 

Bølgene kaster seg over land

Det samme her

Plutselig kommer det en sjokkbølge og legger alt hvitt. Da er det viktig å ha god avstand

Vandring på Åkrasanden, 1. juledag 2014

Julen er nå en familiehøytid med ganske mye innesitting og rikelig med matinntak. Det er alltid hyggelig det, men sannelig var det godt å vandre langs Åkrasanden på Karmøy like etter soloppgang når folk flest lå og sov. Det var en nydelig stillhet og et ganske fint lys. Det en kunne høre var bare bølgenes monotone slag  i det de nådde strandkanten. Da opplevde vi at naturen og dens ro smittet over på oss, og oss var meg og min kone, Anne Marie. Vi trasket der og lot tanker og sinn få fritt utløp i takt med bølgene. Hvis det er mulig å kjenne en enhet med havet og dets uendelighet, så var vi iallfall ganske nær den muligheten. Åkrasanden er nok Haugalandets fineste sandstrand, og vi pleier alltid å si at heller ikke Sydens strender kan måle seg med Åkra. Jeg legger ved noen bilder fra denne fine turen. Bare hyggelig hvis noen bryr seg å se.

Det var ikke mange som gikk tur denne dagen. 

Lyset skiftet hele tiden i takt med skylaget

En enslig vandrer  her og der så vi. 

Utsikt mot nord-vest. 

Åkrasanden består av en kombinasjon av fine sandstrender og sammenkoblet med  steinpartier

Også utsikt mot nord-vest

Det samme her. 

Et nytt steinparti

Ny parykk ble funnet i strandkanten

En herlig strand med en motivert turgåer. 

På veien til Ferkingstad møtte vi disse nysgjerrige sauene

Ferkingstad havn en rolig 1. juledag. 

Like før havnen renner en liten elv som hadde noen fine linjer

Så endte vi opp over minnesmerket over falne på havet. 

Rennesøy - en tur langs Risavika 6. november 2014

Jeg har lenge hatt lyst til å vandre langs Risavika på Rennesøy.  Risavika ligger  mot nord/vest og kan sees godt fra veien når en kjører til Mortavika som er ferjestedet for europavei 39 med videre forbindelse til Haugesund og Bergen. Jeg har via bil alltid syntes at dette strandstrekket var så vakkert  med  gamle naust, et rikt fugleliv, viker og litt våtmark. Jeg tok av ved Galta og kjørte til Sørbø kirke, som er en gammel steinkirke som vises godt fra veien. Parkerte ved kirken og gikk ned til sjøen, så fulgte jeg strandlinjen mot nord,  og gikk omtrent til ferjeleiet. Det var ingen tursti her, så jeg måtte forsere  garder og en del piggtrådgjerder, men det gikk bra. Heldigvis er det slik at utmark er åpen for alle. Det burde vært anlagt en egen tursti i et så fint område, slik at allmenheten fikk glede av denne unike naturen. Jeg gikk samme vei tilbake. Etter denne gode opplevelsen kjørte jeg en liten tur mot Galta, tross november var det en fantastisk grønnfarge som møtte meg her. Jeg legger ved en del bilder, og håper at det kan være til inspirasjon for andre som har sett dette fine naturområdet kun fra bilvinduet.

Jeg forsøkte å være så tidlig som mulig på Risavika, slik at jeg fikk med meg  soloppgangen. 

Ved ankomsten til Mortavika, ble jeg fengslet av disse flotte steinpartiene som er lagt der som molo. 

Like nedenfor Sørbø kirke fant jeg disse fine sjøhusene. Her begynte jeg på selve turen. 

Samme motiv med litt annen vinkel. 

Det var vakkert langs sjøen, fine steinbuer som lagde fine formasjoner

Idylliske viker som jeg sjelden har sett maken til. 

Samme motiv, men fra en en annen vinkel. 

En slags våtmark som skapte spesielle formasjoner i terrenget

Her kan en se disse tuene enda bedre. 

En steingard går lagt ut i havet. Jeg skulle gjerne visst hvorfor.

En enslig stein ble som en skulptur

Landskapet var omtrent slik som dette  med naust så langt en kunne se. 

Et flatt og fint landskap. 

Nydelig landskap. 

Det var et rikt fugleliv, noe dette bildet understreker. 

Vakre fine steingarder som marker bondens eiendommer

Når er jeg kommet tilbake til utgangspunktet, dette er utsikten mot øst like nedenfor kirken. 

Da jeg skulle hjem, kjørte jeg innom Galta, du så grønt det var her. Det er tross alt 6. november 2014

Trodla Tysdal - "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"

Jeg var ikke helt klar over at Ryfylke har så mektig natur. Det må bare innrømmes. Trodla Tysdal overgikk det meste av det jeg har sett. Gården har ikke vei. Den kan kun nås med båt fra Valeim i Hjelmeland kommune. (Rogaland fylke). Båtturen går på Tysdalsvatnet og det tar ca. 45 min før en ser gården omgitt av mektige fjell på 800 -900 meters høyde.
 Her finner en elektroingeniør Kjell Tysdal og kona Reidunn og to døtre. De takket farvel til byliv i Stavanger og har nå drevet denne gården i 25 år. Etter at gården hadde vært fraflyttet tidlig  på 80 tallet, fikk de tillatelse til å kjøpe gården. Noe mer fjernt fra folk kan en neppe tenke seg. Noe mer eksotisk kan en heller ikke tenke seg. Hvis det er mulig å leve i pakt med naturen så må det være her. Jeg ble helt bergtatt av fjell, lys, dramatikk og naturlyder, og det sitter i kroppen fremdeles.

 Selv om gården ligger i en avkrok, så har Kjell Tysdal bygget sitt eget kraftverk, restaurert bygninger, holder dyrket mark i hevd, er oppdatert på internett og det som er av tekniske spissfindigheter. I dag blir gården  drevet med aktivt sauehold og besøk av turister. Overnatting er mulig  for grupper og enkeltpersoner. Utfra gården kan en finne gode turstier inn i fjellheimen.

For en tiltakslyst, for et mot, for en innsats for å bevare naturperler i vår norske natur, det skal en lete lenge etter. Jeg må bare beundre Kjell Tysdal og hans familie for at de har bygget opp denne  naturperlen og at vi "vanlige" folk får lov å komme på besøk. Turen ble arrangert av Knapphus og Suldal Tur, og  var en dagstur. Bussturen gikk via Sand, Nesvik, Hjemleland og båt til Trodla Tysdal der vi ble hentet av Kjell Tysdal som har egen båt. Han kan også hente enkeltpersoner og kan nås på tlf. 959 90867. Nedenfor følger  16 bilder fra denne spektakulære turen.

Første stopp var ved Ropeid. 

Saudafjorden lå blå og fin

Da er vi kommet til Valeim i Hjelmeland kommune

Båtturen på Tysdalsvatnet er begynt. Inn i fjellheimen

Omsider kan vi skifte noe som ligner en gård. 

Jo, nå nærmer den seg. Spenningen stiger - hvem i all verden kan bo her. 

Grønne marker og gårdsbygninger kommer frem - her bor folk. 

Da er vi framme.  Noen mektige fjell omgir gården

Elva deler jordene i to. 

En liten tur frem til "kafeen". Huset i bakgrunnen fungerer også som overnattingssted. 

Jeg måtte nå la blikket gli bakover igjen mot Tysdalsvatnet. 

Gode hjemmelaget kjøttekaker ventet hos her i en nedlagt driftsbygning

Gården fra en annen vinkel. 

En overnattingshytte godt gjemt i naturen. 

Trodla Tysdal kraftstasjon. 

Så var det hjem igjen.