Det ble en lørdag 10. januar 2015 som nok vil bli husket av mange. Det begynte relativt rolig, så jeg bestemte meg fort for å ta en tur til Kvalsvik fyr, men her var det litt for tamt. Riktignok en frisk vind, men ikke dramatisk nok til å fange gode bilder. Ryvarden fyr neste, var min umiddelbare tanke. Jeg var litt usikker på trær i veibanen og andre gjenstander. Da jeg så skulle gå to km fra parkeringsplass til fyret, så økte vinden noe aldeles forferdelig.
Jeg har i Danmark opplevd å bli stoppet av vind på sykkel. Jeg kom da ikke en meter videre, sand og moldklumper føk gjennom luften. Nå opplevde jeg "pillemen" å bli stoppet av vinden når jeg gikk. Måtte bøye meg i 45 graders vinkel for å komme videre på utsatte høydedrag. Vel framme ved fyret var det bare å holde seg fast. Det var naturopplevelser som var både artige og uhyggelige på samme tid. Jeg ble til de grader fascinert, men samtidig kjente jeg frykt. Fryktinnstinktet skal man stort sett adlyde, så jeg søkte ly bak levegger. Fikk fanget noen bilder som følger her. Jeg hadde også lyst å gå stien mot nord/øst, men måtte gi det opp, da det var for farlig. Jeg hørte på radio at en burde komme seg i hus før kl. 14.00. Det var lurt for på hjemveien begynte løse gjenstander å fyke gjennom luften. Trygt kom jeg hjem og fikk parkert bilen. Jeg kan ikke huske en så hard storm før, muligens på 1950 tallet, da grantrær knekte som fyrstikker og bølgeblekk plater kom igjennom luften som prosjektiler. Jeg husker at far løp som en gal for å berge det som berges kunne.
 |
| En måtte finne le for vinden, det var umulig å stå oppreist uten. Minner meg litt om krigsfotografer som også må finne sikkerhet. Dette var en annen fotograf som var like interessert som meg. |
 |
| Bølgene kaster seg over land |
 |
| Det samme her |
 |
| Plutselig kommer det en sjokkbølge og legger alt hvitt. Da er det viktig å ha god avstand |
 |
