Tur til Rovinj - Kroatia 4.10 - 11.10 2014

Å reise i Østerled  kan være en god ide. Det er lett å bli litt for tradisjonell og velge reisemål som er velkjente og oftest nokså dyre. Denne gangen deltok, Anne Marie Berget, Anne Karin Bakkevold og jeg på en tur til Rovinj som blir kalt den kroatiske perlen. Rovinj tilhører Kroatia som er et land i Europa. Landet grenser mot Adriaterhavet.  Kroatia har 4.4 mill. innbyggere. Hovedstaden er Zagreb. Landet tilhørte tidligere den Jugoslaviske repuplikk. I 1991 ble landet selvstendig etter en blodig krig mot det serbisk dominerte Jugoslavia.
Fra 1. juli 2013 ble Kroatia medlem av EU og er nå også en del av NATO. Byen Rovinj er en sjamerende by som er preget av Italiensk arkitektur. I middelalderen tilhørte byen Venezia. Vi bodde imidlertid på en liten øy noen km sør for selve Rovinj. Denne øya heter St. Andreas (St. Andrew). Tidligere var det et kloster her, som kan føres tilbake til 600 tallet. I dag er det kun et hotell på denne øya, ingen biler og nydelige turstier som går rundt øya og en liten naboøy. Det var helt spesielt å komme hit. Stille, bare naturlyder, mye fuglesang, vegetasjon av middelhavsk karakter. En må si som Anne Karin sa etter at hun våknet etter første natt: "Jeg er visst kommet til paradis".  Det følte vi andre også. Jeg legger ved 13 bilder som forteller litt om turen. Turen ble arrangert av Active Travel (www.atn.no) som er gode på å finne litt eksotiske reisemål.

Ved ankomsten til øya St. Andreas ble vi møtt av en nydelig vegetasjon og det var bare dette hotellet på denne øya. 

Utsikten far vårt rom. Et liten holme med et fyr som ble et ettertraktet fotoobjekt

Adriaterhavet var ganske stille og rolig når vi var der. 

Hotellet fra sørsiden med svømmebasseng. Vi badet bare i havet. 

Et rimelig stort hotell med en  utmerket service og veldig god mat. En buffet som ikke manglet noen ting. Det var stadig påfyll slik at en kunne spise i ro og fred. 

Omgivelsene var vakre, vedlikeholdet var godt. Det var det første vi la merke til. 

Hotellet har en egen båt som går hver 1/2 time til Rovinj. For oss som bodde på hotellet var båturen gratis. 

Jeg og min kone var vanligvis opp kl. 06.30 og gikk vår faste morgentur. Det kan anbefales. En nydelig opplevelse av stillhet og fugleliv. Her fra en soloppgang. 

Også fra en av våre morgenturer. De turene glemmer vi ikke. 

Det var gode og lette turstier rundt begge øyene. Det tar ca. 45 min å gå rundt begge, og det var lagt inn noen treningsøkter, der en kunne utfordre ubrukte muskler. 

Byen Rovinj har absolutt sitt særpreg. Katedralen ruver på toppen av den gamle bydelen. Husene ligger tett i tett og klynger seg sammen. En arkitektonisk opplevlese bare det. 

Gamlebyen består av trange og sjamerende gater. 

Noen av gatene var også overbygde, 

Trodla Tysdal - "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"

Jeg var ikke helt klar over at Ryfylke har så mektig natur. Det må bare innrømmes. Trodla Tysdal overgikk det meste av det jeg har sett. Gården har ikke vei. Den kan kun nås med båt fra Valeim i Hjelmeland kommune. (Rogaland fylke). Båtturen går på Tysdalsvatnet og det tar ca. 45 min før en ser gården omgitt av mektige fjell på 800 -900 meters høyde.
 Her finner en elektroingeniør Kjell Tysdal og kona Reidunn og to døtre. De takket farvel til byliv i Stavanger og har nå drevet denne gården i 25 år. Etter at gården hadde vært fraflyttet tidlig  på 80 tallet, fikk de tillatelse til å kjøpe gården. Noe mer fjernt fra folk kan en neppe tenke seg. Noe mer eksotisk kan en heller ikke tenke seg. Hvis det er mulig å leve i pakt med naturen så må det være her. Jeg ble helt bergtatt av fjell, lys, dramatikk og naturlyder, og det sitter i kroppen fremdeles.

 Selv om gården ligger i en avkrok, så har Kjell Tysdal bygget sitt eget kraftverk, restaurert bygninger, holder dyrket mark i hevd, er oppdatert på internett og det som er av tekniske spissfindigheter. I dag blir gården  drevet med aktivt sauehold og besøk av turister. Overnatting er mulig  for grupper og enkeltpersoner. Utfra gården kan en finne gode turstier inn i fjellheimen.

For en tiltakslyst, for et mot, for en innsats for å bevare naturperler i vår norske natur, det skal en lete lenge etter. Jeg må bare beundre Kjell Tysdal og hans familie for at de har bygget opp denne  naturperlen og at vi "vanlige" folk får lov å komme på besøk. Turen ble arrangert av Knapphus og Suldal Tur, og  var en dagstur. Bussturen gikk via Sand, Nesvik, Hjemleland og båt til Trodla Tysdal der vi ble hentet av Kjell Tysdal som har egen båt. Han kan også hente enkeltpersoner og kan nås på tlf. 959 90867. Nedenfor følger  16 bilder fra denne spektakulære turen.

Første stopp var ved Ropeid. 

Saudafjorden lå blå og fin

Da er vi kommet til Valeim i Hjelmeland kommune

Båtturen på Tysdalsvatnet er begynt. Inn i fjellheimen

Omsider kan vi skifte noe som ligner en gård. 

Jo, nå nærmer den seg. Spenningen stiger - hvem i all verden kan bo her. 

Grønne marker og gårdsbygninger kommer frem - her bor folk. 

Da er vi framme.  Noen mektige fjell omgir gården

Elva deler jordene i to. 

En liten tur frem til "kafeen". Huset i bakgrunnen fungerer også som overnattingssted. 

Jeg måtte nå la blikket gli bakover igjen mot Tysdalsvatnet. 

Gode hjemmelaget kjøttekaker ventet hos her i en nedlagt driftsbygning

Gården fra en annen vinkel. 

En overnattingshytte godt gjemt i naturen. 

Trodla Tysdal kraftstasjon. 

Så var det hjem igjen. 

Grutas Park i Druskininkai. (Litauen)

Under vårt besøk i Litauen  i mai måned 2014 besøkte vi også  Grutasparken.  Lituaen var okkupert av Sovjetunionen fra 1940 til 1991. Spesielt under Stalintiden var det røffe tilstander for dette folket. Partisanere som gjorde opprør mot Sovjet ble hardt straffet. Mange tusen Litauere ble deportert til Sibir. Ved inngangen til denne parken kan en se hvilken type jernbanevogn som ble benyttet til slike deportasjoner. Folk ble stuet sammen som dyr og låst inne i vognen. 

Etter at Litauen ble selvstendig og frigjort fra Sovjet, så ble det et spørsmål om hva man skulle gjøre med de mange statuer av bl.a. Lenin og Stalin. Mange mente at de skulle tilintetgjøres og at disse despotene skulle glemmes. 

Dog var det en privatmann som kjøpte opp statuene og samlet dem i en  egen park noen kilometer utenfor Druskininkai. I tillegg til statuene har man også samlet inn viktige dokumentasjoner fra denne okkuperte tiden, så som valgfusk, manipulasjoner, tortur, frykt og deportasjoner. 

 Hvor galt kan det ikke gå når persondyrkelsen ingen ende tar. Den ene statuen var jo større enn den andre. Mektige og selvsikre  med et fast blikk står de der som en slags manifestasjon på at det lønner seg å tro på dem og underkaste seg deres herredømme. Opposisjon var strengt forbudt, da kunne represaliene bli store. 

Via store bilder fikk vi også et inntrykk av kollektivbrukene, propagandaen var helt tydelig. Her var man så lykkelig og produksjonen av landsbruksproduketer gikk som en lek. Både den gang og i ettertid vet vi at kollektivbrukene slett ikke var noen suksess. Vi kunne se flere kollektivbruk i dag som var nedlagt. Ofte var det lederen for disse brukene som fikk overta dem etter at landet ble selvstendig. 

Nok en gang, må en være så glad for at vi i vårt land har et levende demokrati, der ytringsfrihet og kritikk er viktig elementer i styringen av landet. Jeg håper inderlig at vi aldri lar oss prege  eller påvirke av karismatiske personer som slenger ut sine slagord enten de nå er politiske, religiøse, eller hva de enn måtte være. Vi må alltid tenke selv og kunne være åpen for gode argumenter og motargumenter. Selvstendig og kritisk tenkning er et adelsmerke for mennesket. Det åpner for toleranse og vidsyn.  

Nedefor følger noen bilder både fra parken og fra utstillingshallene. En spesiell takk til Geir Hellerslien, Nobacco helsereiser som tar oss med på slike besøk. Han er en utrolig dyktig guide med mange års erfaring fra Lituaen.

Slik var jernbanevognen som fraktet Litauere til Sibir. Ingen komfortabl transport. 

En skulptur over litauiske partisanere som kjempet mot  Sovjetmakten  frem til 1953. 

Lenin mektig og suveren. Ingen skal være i tvil om det. Tok med  Anne Marie, bare for å vise dimmensjonen på denne statuen

Samme staue fra en annen vinkel. 

Lenin og Kapsukas som var en Litauisk revulosjonær kommunist. 

Lenin i en selvsikker posisjon

Stalin i en myndig positur. 

En annen variant av Lenin

Karl Marx

Ungkommunistene - legg merke til engasjementet. Her tror man kun på en sak. 

Vakttårnene i fangeleirene. Her spilte man daglig kommunistisk propaganda. 

En høstsamling - grøden er samlet inn. Bildet oser av harmoni

En soldat er kommet hjem og barna lytter ivrig. Legg merke til de røde skjerfene. Barnekommunistisk  uniformering. 

Fra er kollektivbruk. Kontrolløren er på plass. Kornet skal sjekkes. 

Også fra et kollektivbruk. Her er det grisekontroll. Legg merke til mannen med slips og harmonien i bildet. 

Lenin taler. Forsamlingen lar seg lett rive med. 

Også her er Lenin  i aktivitet. Folk er noe mer tilbakeholdne her. 

KGB-Museum i Vilnius (Museum of genocide victims)

Den 20.5. - 29.5 2014 gikk turen til Litauen. Turen var arrangert av Nobaco ved Geir Hellerslien. I turen ligger det to overnattinger i Vilnius og 7 overnattinger i Druskininkai. Sistnevnte by er kjent for sine mange SPA-hoteller. Vi bodde på Spa-Vilnius i Druskininkai og deltok på det opplegget som inngår i selve pakken, dvs. 21 "behandlinger".  Slike behandliger er balsam for kropp og sjel og skaper en fin indre ro. 

I denne bloggen har jeg lyst å konsntrere meg om vårt besøk på KGB-museet i Vilnius. KGB var aktiv i Litauen fra 1940 til 1991, da Litauen ble selvstendig. Museet fremstår i dag nøyaktig slik det ble forlatt  av KGB i 1991. Kjelleretasjen består av 50 celler, luftegård, avrettingsrom, torturkammer, små celler, straffeceller, kontorer  m.m. Museeet inneholder også rikholdige bildedokumantasjoner fra denne tiden. Partisanere som var imot Sovjet sin okkupasjon av landet kjempet iherdig for et selvstendig Litauen, men måtte oppgi sin kamp i 1953. Disse ble grufullt straffet og omtrent 1000 mennesker ble henrettet i KGB-bygningen. Mange døde ble også liggende utenfor skoler og andre offentlige bygninger. Familien fikk ikke lov å begrave sine døde, de skulle ligge der til skrekk og advarsel. Cellene i KGB-bygningen er mørke, kalde og  små med lydisolerte dører. Dørene var polstret med skinn.  Å isolere folk døgnet rundt med fullt lys dag og natt, samt i  nærmest lydløse rom er en tortur i seg selv. Vi trenger alle inntrykk for at våre sanser skal fungere rimelig bra. En kan legge merke til at  mennesker som bor mye alene ofte har TV eller radio på hele dagen. Det gjøres nok for at det skal være lyd i rommet.  I en egen fløy ble de innsatte avrettet, ofte ble nakkeskudd brukt, blod ble bare spylt vekk, og det minnet mer om et slakthus for dyr. Etter avrettingen ble de døde lempet opp på et transportbånd og nye ble gjort klar for avretting. Det gjorde et sterkt inntrykk å se dette. Gulvet i avrettingrommet er i dag belagt med glass  og under glassdekket ligger hår, sko, briller som tilhørte de avdøde. De døde ble lagt i massegraver og gravene ble gravet opp og nevnte gjenstander ble tatt vare på.

Når mennesker blir omgjort til dyr og metaforer som brukes på dyr blir brukt om mennesker, da kan det utroligste skje, jfr. nazismen. Vi gikk derfra med en tanke i hodet, dette må aldri glemmes og må stadig formidles til nye generasjoner, slik at slike totalitære regimer ikke får grofeste i noe land. Alle styresett må ha en opposisjon som ser de styrende i kortene, det er og blir helt nødvendig. Det er slik et demokrati skal fungere. Nedenfor følger 12 bilder. Det var vanskelig å fotografere, men bildene gir nå et inntrykk av hvordan livet var i denne fryktelige kjelleren.

Dette var den første cellen vi så. Den er veldig liten. Tenk å sitte her  med lukket dør, døgn etter døgn. 

En straffecelle. Kald og mørk. Straffen kunne være opptil 10 døgn, kun 5 timer med søvn hver natt. 

Også en mørk og trist celle

Her var det noe bedre. 

Legg merke til dørene, de var polstret. 

En vanlig celledør, nr. 4. Polstret med skinn. 

Avtrede. Fliser, ja, men bygningen var en herregård fra 1890 tallet. 

Dusj, en gang pr. måned, senere ukentlig. Det ble bedre når Krutsjov kom til makten på 1960 tallet.  Vaktene kunne more seg med å skru vannet på kokende og så isende kaldt. 

Skilt til avrettingsrommet. 

Mange bildedokumentasjoner over grufulle pinsler

Torturkammeret. Helt lydisolert. Også psyksik nedbrutte mennesker ble plassert her. Det er en tvagstrøye som henger i forgrunnen. 

På utsiden av bygningen finner en navn på mange som måtte  bøte med livet.