onsdag 19. juni 2013

Sjernarøy - Perlen i Ryfylke.


Sjernarøy tilhører i dag Finnøy kommune som ligger nord for Stavanger. Sjernarøyene som det heter på folkemunne består av 7 øyer, Tjul, Kyrkjøy, Bjergøy, Talgje, Helgøy, Nord-Hidle og Aubø. Det bor lite folk på disse øyene.
17. juni 2013 besøkte Anne Marie og jeg Kyrkjøy. Dette er også den øya som jeg vokste opp på. Min far hadde gård her. Øya er ikke stor og har et folketall på ca. 160. Det er en frodig øy, klima er gunstig for vokster av varmekjære planter og trær. Øya har også en egen kirke som kan datertes tilbake til 1636, og den er fredet. Forfatter Alfred Hauge vokste opp på denne øya. Tarjei Vesaas  sin bok "Kimen" har Sjernarøyene som ramme.  Selv når jeg som  barn bodde på Kyrkjøy, syntes jeg alltid at det var svært vakkert der.  Jeg kunne ofte sette meg på et utsiktspunkt og nyte fjorder og små øyer som kranser seg rundt vår øy. Ved dette besøket brukte vi sykkel. Det er nesten nødvendig for å nyte lukter, høre på fugler samt få med seg mest mulig visuelle inntrykk. Vi kjørte med bil til Nedstrand, tok ferje til Helgøy og  parkerte bilen der.  Hjemturen gikk med ferje til Judaberg (Finnøy), og bil gjennom Finnøy- tunnelen og videre ferje til Bokn, og så hjem til Haugesund. Nedenfor følger en del bilder fra denne turen. Se dere som har lyst. Slike blogger som dette blir på mange måter mitt minnealbum, men deler det gjerne hvis noen bryr seg.



Bru fra Talgje til Tjul. Den svinger seg så elegant Det heter i en julesang at engler daler ned i skjul. Som lite barn sang jeg alltid at de dalte ned i Tjul og kunne ikke forstå at de bare dalte ned der og ikke på vår øy. Jeg undret meg på det i flere år.  

Hestholmen og Aubø i bakgrunnen

Lundarsøylå har alltid vært så vakker. Alfred Hauge skriver også om denne perlen.

En gammel steinbro

Lundarvågen. Over broen gikk veien til beitemarker

Her kunne vi fiske som barn. Strømmen kunne være stri avhengig av flo/fjære

Også i dag er det noen som prøver seg med fiske her. 

Lundarvågen er en lun plass

Alt for gode bilder- klong og søyle stopper ikke denne damen

En får lett en eksotisk følelse her.  Stillhet og lyder fører en inn i en egen tankeverden

Selve Lundarvågen. Bøndene hadde sjørett her. 

Litt mat må til

Dette var mitt banrdomshjem. En driftig innhaver har pusset det opp og driver i dag selskapslokaler her. 

Nedstrandsfjellene var alltid så blå. Vi drømte oss ofte bort når vi så på dem. 

Nok et bilde fra Lundarvågen. Nedstrand i bakgrunnen

Ramsvik, vårt handelssted . I dag kun hytter og byfolk som vi sa.  

Fra Eik, også et handelssted, nå nedlagt. 

Sjernarøy kirke, rosemalt og vakker innvendig

Forfatter Alfred  Hauge. 

onsdag 12. juni 2013

Litunet - en gård i Suldal



Søndag 9.  juni 2013 ble en spesiell dag. Været var fint, passe varmt og med god sol. Anne Marie og jeg drog til Suldal for å besøkte Litunet. Det er en gammel gård som nå tilhører Ryfylkemuseet i Sand. Gården ligger på sørsiden av Hylsfjorden, 285 meter over havet. Det som særpreger dette tunet er 13 bygninger fra 1700 - 1800 tallet. Bygningene bærer preg av sin tid med små åpninger og er laftet sammen. Landskapet rundt er brattlendt med små åkerlapper og steingjerde. Utsikten er formidabl.  Det er også interessant at det bodde folk på Litunet frem til 2010, men selve gårdsdriften ble avviklet tidligere. Litunet fikk vei i 1972, før den tid skjedde all adkomst via Hylsfjorden. Det går en tydelig sti fra gården og ned til fjorden, den er bratt og en må pårekne 30 min. gangtid.
Vi ble mektig imponert. Hvis en reiser fra Haugesund, så tar en ferje fra Ropeid til Sand, kjører  Rv. 13 mot Nesflaten, tar av ved et skilt som heter Valskår, følger så skiltene. Det er vertskap på Litunet nå i sommermånedene. Selve turen inn ble også en fin grønn opplevelse. Alt var så frodigt, noe som er typisk nå  på forsommeren. Nedenfor følger en del bilder. Se du som har interesse.


Fra Nedre Vats

Også fra Nedre Vats - grønt overalt

Vindafjorden i bakgrunnen

Litunet

Bygninger fra 1700 tallet

Tette klynger

Små åpninnger

Litunet fra en annen vinkel

Godt håndtarbeid dette. 

Tiner i massevis

Her lødde man ved etter terrenget. 

Det er bratt overalt. 

Utsikten 

Vakre Hylsfjorden

En gård på andre siden av fjorden

Etter mange flotte inntrykk - middag på Sand Fjordhotell

mandag 3. juni 2013

Kun tulipaner


Ja, det er faktisk mulig å lage en blog om kun tulipaner. Jeg har fulgt de forskjellige tulipaner som vi har i vår hage.  Den første begynte og åpne seg den 7. mai, selv om det var bitende kaldt. Den siste ble fotografert i dag, 3. juni 2013. Det har vært en opplevelse med hensyn til farger og hvordan det fine kveldslyset  fikk frem de fineste sjatteringer. Jeg blir alltid like imponert over naturens nydelige kunstverk. Jeg synes slike kunstverk bare blir finere  etterhvert som årene går. Det er en skatt som vi må nyte. Her følger bildene til glede for dem som liker blomsterbilder.



Dette var den første som hilste den kalde våren velkommen.


Hvit og fine lysegrønne striper

Så kom disse. 

Et vakkert skue når en så inn i denne. 

I perioder var det så kaldt at de nektet å åpne seg. 

Fargesprakende var nå denne også. 

Lilla med fint sollys

Litt mer tradisjonelle, men vakre for det. 

Et ulikt fargespekter her. 

Denne må være mer skjelden. Rufsete i kantene

Flott fargesjatteringer

Litt mer tradisjonelt. 

Harmoniske former

Elegant var nå også denne

Hvitt og fine rødtoner

En mindre gruppe i kveldslyset
Nærbilde med fint lys

Den gule hører også med
Den 3. juni var det stortg sett over. Det ble den sorte.