Trygve Berget: Lundarvågen

tirsdag 27. januar 2015

Sjernarøy - en dag i januar 2015

Jeg er født og oppvokst på en liten øy som heter Sjernarøy. Øya ligger i Ryfylke og tilhører idag Finnøy kommune. Sjernarøy har vært og er fremdeles et eldorado for hytter/landsted for Stavanger- regionen. Jeg hadde lyst å oppleve denne øya en stille dag i januar med vanlig vinterfrost. Min far sa alltid at det var så stillt om vinteren at en kunne høre en hund gøy på flere mils avstand. Via Arsvågen, Mortavika og tunnel til Finnnøy kom jeg til Judaberg og videre ferge derfra til Helgøy, som er det kommunikasjonsmessige knutpunktet for Sjernarøyane.
Jeg ønsket å oppleve denne vinterstemningen og samtidig få med meg vinterlyset. Jeg kom til Helgøy 09.10 og soloppgangen var 09.35. Det ble en vakker tur i et stille landskap. Jeg besøkte Lundarvågen, og "åsen" som var vår utmark, videre kjørte jeg til Bjergøy og Nesheim. Hvor jeg enn vandret var det stort sett naturlyder å høre, det eneste avbruddet fra disse lydene var en traktor. Jeg lot stillheten synke inn i sjel og sinn og syntes det gjorde meg godt. Jeg møtte ikke en bil, kun to gående personer. Det ble litt kaldt på fingrene da jeg skulle fotografere, men jeg merket det ikke pga alle naturinntrykkene. Jeg vet ikke med sikkerhet hvor mange som bor på selve Sjernarøy i dag, men kan tippe 100 - 150 innbyggere. Jeg ble imponert over gode merkede turstier og det samme med sykkelruter. Jeg kan anbefale en tur til dette fine stedet også om vinteren. Det vil bli en spesiell opplevelse. Nedenfor følger en del bilder fra denne vakre øya. Det er satt tekst til bildene som angir hvor bildene er tatt

Bildet er tatt like etter at jeg passerte den vesle øya Tjul. Lyset er i ferd med å vise seg fra øst.

Lundarvågen er en kjent havn på Sjernarøy. De fleste gårdsbruk som er knyttet til Lund-området har egne sjøhus her. Det var viktig for gårdene å ha sjørett hvor en kunne ha en attåtnæring til selve gården.

Også fra Lundarvågen, men fra en litt annen vinkel.

I Lundavågen går det en gammel steinbro over til grunneiernes sine utmarker. Det er en bro som er ganske fascinerende og har stått her så lenge jeg kan huske. Broen har en liten åpning som medfører ganske mye størm ved høyvann og lavvann.

Den gamle broen sett mot nord.

Lundarsøylå har alltid vært vakker med holmer og et meget variert fugleliv. Det er den kjent for. Selv med islagt vann var den fin å se på.

De blå Nedstrandsfjella har alltid laget en vakker ramme rundt Sjernarøy.

Holmer og gode fiskeplasser omgir Sjernarøy. Her badet i et fint vinterlys.

Det er kommet et naust på denne holmen. Jeg mener at den kaltes for Lamholmen. Sauer ble fraktet ut her.

Utsikt fra Eikeåsen, sett mot sør/øst. Eikeåsen er det høyeste punktet på Sjernarøy med 120 meter. Det er merket gode turstier på øya, bl.a. til dette høydedraget.

Bildet viser Ramsvik, en av øyas to butikker på 50/60 tallet og utover. Her var det faste båtanløp og et samlingspunkt for øyas innbyggere. Post og nyheter ble distribuert fra dette stedet. Øyas andre butikk var på Eik. Jeg har ikke bilde av den. Begge er for lengst nedlagt. Nå er det nok feriested for "byfolk" som vi sa.

En mektig fin gård som jeg kaller for Furre gård. Den ligger på Bjergøy og har alltid vært svært veldreven.

Rødne og sønn, har sitt hovedsete her. Det er et betydelig rederi som har satset på mindre båter, ambulanse, hurtigbåter, truristtrafikk m.m. Jeg mener at rederiet ble startet i siste del av 50 tallet og begynte da med skoleskyss.

På sørsiden av Bjergøy kom jeg over dette fine motivet. Tross at det var 19. januar, så var det rene vårstemningen her.

Jeg har nå kommet meg over til Finnøy. Jeg fikk store blå øyne da jeg så dette drivhuskomplekset. Jeg lurte på om jeg var kommet til Midtvesten i USA. Det var så enormt stort. Imponert.

Fra Finnøy så jeg over til Halsne. En spesiell øy der husene ligger toppen av øya.

Så bar det hjem. Broene på Sjernarøy har alltid fascinert meg. De har så flotte kurver.

onsdag 19. juni 2013

Sjernarøy - Perlen i Ryfylke.

Sjernarøy tilhører i dag Finnøy kommune som ligger nord for Stavanger. Sjernarøyene som det heter på folkemunne består av 7 øyer, Tjul, Kyrkjøy, Bjergøy, Talgje, Helgøy, Nord-Hidle og Aubø. Det bor lite folk på disse øyene.
17. juni 2013 besøkte Anne Marie og jeg Kyrkjøy. Dette er også den øya som jeg vokste opp på. Min far hadde gård her. Øya er ikke stor og har et folketall på ca. 160. Det er en frodig øy, klima er gunstig for vokster av varmekjære planter og trær. Øya har også en egen kirke som kan datertes tilbake til 1636, og den er fredet. Forfatter Alfred Hauge vokste opp på denne øya. Tarjei Vesaas sin bok "Kimen" har Sjernarøyene som ramme. Selv når jeg som barn bodde på Kyrkjøy, syntes jeg alltid at det var svært vakkert der. Jeg kunne ofte sette meg på et utsiktspunkt og nyte fjorder og små øyer som kranser seg rundt vår øy. Ved dette besøket brukte vi sykkel. Det er nesten nødvendig for å nyte lukter, høre på fugler samt få med seg mest mulig visuelle inntrykk. Vi kjørte med bil til Nedstrand, tok ferje til Helgøy og parkerte bilen der. Hjemturen gikk med ferje til Judaberg (Finnøy), og bil gjennom Finnøy- tunnelen og videre ferje til Bokn, og så hjem til Haugesund. Nedenfor følger en del bilder fra denne turen. Se dere som har lyst. Slike blogger som dette blir på mange måter mitt minnealbum, men deler det gjerne hvis noen bryr seg.

Bru fra Talgje til Tjul. Den svinger seg så elegant Det heter i en julesang at engler daler ned i skjul. Som lite barn sang jeg alltid at de dalte ned i Tjul og kunne ikke forstå at de bare dalte ned der og ikke på vår øy. Jeg undret meg på det i flere år.