Vandring på Åkrasanden, 1. juledag 2014

Julen er nå en familiehøytid med ganske mye innesitting og rikelig med matinntak. Det er alltid hyggelig det, men sannelig var det godt å vandre langs Åkrasanden på Karmøy like etter soloppgang når folk flest lå og sov. Det var en nydelig stillhet og et ganske fint lys. Det en kunne høre var bare bølgenes monotone slag  i det de nådde strandkanten. Da opplevde vi at naturen og dens ro smittet over på oss, og oss var meg og min kone, Anne Marie. Vi trasket der og lot tanker og sinn få fritt utløp i takt med bølgene. Hvis det er mulig å kjenne en enhet med havet og dets uendelighet, så var vi iallfall ganske nær den muligheten. Åkrasanden er nok Haugalandets fineste sandstrand, og vi pleier alltid å si at heller ikke Sydens strender kan måle seg med Åkra. Jeg legger ved noen bilder fra denne fine turen. Bare hyggelig hvis noen bryr seg å se.

Det var ikke mange som gikk tur denne dagen. 

Lyset skiftet hele tiden i takt med skylaget

En enslig vandrer  her og der så vi. 

Utsikt mot nord-vest. 

Åkrasanden består av en kombinasjon av fine sandstrender og sammenkoblet med  steinpartier

Også utsikt mot nord-vest

Det samme her. 

Et nytt steinparti

Ny parykk ble funnet i strandkanten

En herlig strand med en motivert turgåer. 

På veien til Ferkingstad møtte vi disse nysgjerrige sauene

Ferkingstad havn en rolig 1. juledag. 

Like før havnen renner en liten elv som hadde noen fine linjer

Så endte vi opp over minnesmerket over falne på havet. 

Las Palmas 22.11 - 6.12. 2014

 Gran Canaria kan være så mangt og ikke bare Puerto Rico, Arguineguin eller Maspalomas. Dette fikk Anne Marie og jeg erfare da vi bodde to uker på hotell Reina Isabel i Las Palmas. Det var en fin opplevelse å bo i en middelstor spansk storby (400.000),  der vi var en  del av lokalbefolkningen. Så godt å slippe kampen om solsenger og turister som totalt mangler kleskode når de vandrer gatelangs og på kjøpesentra, slik som f. eks. i Puerto Ricco. Så godt å få oppleve noe for tanke og sinn og ikke bare pizzabarer og pågående og delvis frekke "krimskramsselgere".
Så godt å få bo på et hotell med meget godt service, der alle var så høflige, der internett fungerte og var gratis, der en kunne benytte spaavdelingen gratis, der foajeen var en sann nytelse for øyet og samtidig romslig,  og der frokosten var av beste kvalitet. Så godt det var å  få vandre i den gamle bydelen, nyte arkitekturen og få del i Gran Canaria sin historie.
Til sist, så godt å få spasere langs  playa de las Canteras i fred og kunne se på de ulike spisestedene uten å bli maset ihjel og nærmest geleidet inn delvis mot ens vilje.
Været, ja, ikke så stabilt som  sør på øya, men det gjorde ingen ting vi fikk så mye mer igjen av andre kvaliteter, slik som jeg har nevnt ovenfor. Temperaturen var omtrent alltid på 22 - 23 grader, noen dager overskyet og litt mye vind, men badet gjorde vi. Sjøen var utrolig varm tross heftig vind. Vi drar tilbake neste år. Anbefaler turen som var via Apollo.  Jeg legger ved noen bilder til orientering for dem som er interessert og som samtidig er vårt eget online minnealbum.

Hotell Reina Isabel.

En nydelig foaje som var stor og romslig og alltid pyntet med blomsteroppsatser. 

Fra Spaavdelingen i  8. etasje. Bad og massasjesenger kunne benyttes helt gratis for hotellets gjester . Her var også gode treningsmuligheter med trimsykkel, løpemaskiner, vekter, m.m. Og ikke minst alt fungerte. 

Også fra spavdelingen. En kan skimte en mann som benytter seg av massasjesengen. 

Las Cantera stranden. Den ligger like nedenfor hotellet. Her er det en fin promenade, hvor en kan vandre sent og tidlig. Hotellet har egne solsenger på stranden som er gratis for hotellets gjester. En egen vaktmester passer på disse sengene og han fikser solparasoll hvis det er nødvendig. 

Samme strand sent om kvelden. 

I vårt kalde vinterland kryper vi inn i våre  hus og holder oss der.  Her samles en gruppe av lokalbefolkningen seg på stranden og spiller kort. 

Vi hadde gråvær og til dels mye vind, men  det var varmt. Nå kommer uværet. 

En dag var det full storm. Anne Marie (min kone) har problemer med å gå fremover. Da blåser det kraftig. 

Bilder måtte tas

Et lite skulpturelt parti av Alfredo Krauss konserthus. Det ligger i gangavstand fra hotellet.  Konserter med høy kvalitet her. 

Båter må berges når stormen raser som verst. 

Midt i byen var det en park som kaltes santa Catalina parken. Her satt pensjonister i massevis og spilt ulike spill for det meste sjakk. I dette milde klima kan en jo sitte utendørs hele året. 

Marked hører med. Her kunne vi i ro og fred se på varene uten å få dem rundt halsen eller tredt ned i halsen. Jeg måtte bare ha med alle disse kvinnene. En ser hva de er opptatt med. 

Marked og krydder hører med. 

Et eldgammelt tre utenfor kirken i San Mateo

Det ble også en dagstur rundt det nordlige Gran Canaria. Her fra en bananplantasje, men det var nå disse kaktusene som fanget min oppmerksomhet. 

Selv om det er mye vulkanske fjell, så finnes det grønne områder nord på øya. 

En liten avstikker til Puerto Rico ble det også. Litt shopping hører med. Anne Marie er klar med Visakortet. 

Besök på Columbusmuseet  ble det også. En tar da buss til gamlebyen. Jeg tror det er buss nr. 1. Bildet er fra Columbus sin skipslugar. 

Museo Canario er absolutt verd et besøk. Det er nå kjent for disse mange hodeskallene. 

Museet hadde også en god oversikt over hvordan folk  i tidligere tider levde i huler.  Det finnes slike huler i dag også.  De kan være ganske bra, kjølige om sommeren og skjermet for vind/kulde om vinteren. 

Alt må sjekkes selv om det er mørke ganger. 

Las Palmas sitt signalbygg. Fasaden skiftet frager alt etter sollyset. 

Santa Ana kirken i gamle byen. Taket var en sann opplevlese. 

En vandring i Santa Catalina parken, en lokal dansegruppe hadde oppvisning

Det er snart jul. Mange flott kunstverk ble laget i sand på Las Cantera stranden. 

Rennesøy - en tur langs Risavika 6. november 2014

Jeg har lenge hatt lyst til å vandre langs Risavika på Rennesøy.  Risavika ligger  mot nord/vest og kan sees godt fra veien når en kjører til Mortavika som er ferjestedet for europavei 39 med videre forbindelse til Haugesund og Bergen. Jeg har via bil alltid syntes at dette strandstrekket var så vakkert  med  gamle naust, et rikt fugleliv, viker og litt våtmark. Jeg tok av ved Galta og kjørte til Sørbø kirke, som er en gammel steinkirke som vises godt fra veien. Parkerte ved kirken og gikk ned til sjøen, så fulgte jeg strandlinjen mot nord,  og gikk omtrent til ferjeleiet. Det var ingen tursti her, så jeg måtte forsere  garder og en del piggtrådgjerder, men det gikk bra. Heldigvis er det slik at utmark er åpen for alle. Det burde vært anlagt en egen tursti i et så fint område, slik at allmenheten fikk glede av denne unike naturen. Jeg gikk samme vei tilbake. Etter denne gode opplevelsen kjørte jeg en liten tur mot Galta, tross november var det en fantastisk grønnfarge som møtte meg her. Jeg legger ved en del bilder, og håper at det kan være til inspirasjon for andre som har sett dette fine naturområdet kun fra bilvinduet.

Jeg forsøkte å være så tidlig som mulig på Risavika, slik at jeg fikk med meg  soloppgangen. 

Ved ankomsten til Mortavika, ble jeg fengslet av disse flotte steinpartiene som er lagt der som molo. 

Like nedenfor Sørbø kirke fant jeg disse fine sjøhusene. Her begynte jeg på selve turen. 

Samme motiv med litt annen vinkel. 

Det var vakkert langs sjøen, fine steinbuer som lagde fine formasjoner

Idylliske viker som jeg sjelden har sett maken til. 

Samme motiv, men fra en en annen vinkel. 

En slags våtmark som skapte spesielle formasjoner i terrenget

Her kan en se disse tuene enda bedre. 

En steingard går lagt ut i havet. Jeg skulle gjerne visst hvorfor.

En enslig stein ble som en skulptur

Landskapet var omtrent slik som dette  med naust så langt en kunne se. 

Et flatt og fint landskap. 

Nydelig landskap. 

Det var et rikt fugleliv, noe dette bildet understreker. 

Vakre fine steingarder som marker bondens eiendommer

Når er jeg kommet tilbake til utgangspunktet, dette er utsikten mot øst like nedenfor kirken. 

Da jeg skulle hjem, kjørte jeg innom Galta, du så grønt det var her. Det er tross alt 6. november 2014