Tur til Skagen (Danmark), 25.4 - 7.5. 2015

I 10 år har jeg syklet i Danmark, mest i Nord-Jylland. Denne gangen ble det noe annerledes. Syklene ble igjen hjemme og turen fikk et annet innhold. Vi kalte denne turen for:"Vandring langs to hav ispedd litt kunst". Og vi er,  undertegnede og min kone, Anne Marie Berget. Vi valgte å bo fast på et sted. Det gir ro i tanke og sinn og vi fikk anledning til å fordøye de mange inntrykk. Vårt faste bosted denne gangen falt på Skagen og leie av en leilighet, Møllevej 2 A, tilhørende Nordboferie ved Bo Meyer. Det var et godt valg. Leiligheten lå sentralt med gangavstand til sentrum og et  deilig bakeri som nærmeste nabo. Tiden ble flittig benyttet til å vandre langs Skagerak og Kattegatt med besøk til Grenen tidlig morgen like etter soloppgang. Skagenmalerne måtte selvfølgelig besøkes.  De henger fortsatt på Skagen Museum. Det ble også anledning til å dra over til vestkysten og besøke kunstnerbyen, Lønstrup. Danmark er jo så "lille", så  etter et par timer var vi ved Vesterhavet. I det hele ble det  en fin tur som kan anbefales. Danmark er spesiell med sine lange strender og sine mange klitter (sandyner), og sin store og mektige himmel.  Og det som er så spesielt ved Skagen er at en kan oppleve soloppgangen ved Grenen, og så om kvelden kjøre 5 - 10 minutter  og oppleve solnedgangen ved Gamle Skagen.  Det er artig. Nedenfor følger en del bilder for interesserte.

Like sør for Ålbæk ligger denne fine stranden. Vi ble møtt med fint vær.  Dette var vår første dag. 

Så ble det vandring til Grenen. Klokken er 06.15. Solen er nettopp kommet opp. 

Anne Marie er ytterst på selve Grenen. Her møtes to hav. Skagerak og Kattegat. 

Nå er det kveld. Fortsatt på Skagen. 

Råbjerg Mile er en stor sandyne på 1000 x 1000 meter og 40 meter høy.

Anne Marie på stille vandring på Råbjerg Mile. 

Noen turister på toppen av Råbjerg Mile. Den er kjempestor. 

Alle som har vært i Skagen, husker båtene som ligger der. 

Like sør for Skagen. Solen går nå ned i vest. Men det er så flatt at den kaster sitt lys mot øst også. 

Vi er nå ved gamle Skagen. Også her fine strender. 

Nå er vi mot Skagerak igjen. Noen km vest for selve Skagen. 

Det er fint å vandre her. Bare gyllen sand. 

Krøyers berømte bilde. Kvinner vandrer mot Grenen. 

Micahel Ancher sitt berømte maleri: "En død fisker". Legg merke til guttens blikk. 

Igjen Krøyers sitt bilde.

Anna Ancher formidler et "missionsmøte". 

Nå er vi igjen på Vestkysten

Store områder med en slags reinmose. Ikke så langt fra Skiveren. 

Samme sted med store lyngområde

Den tilsandede kirke. Kirken ble nedlagt i 1795 pga for mye sand. Kirken ble flyttet og kun tårnet ble stående igjen. 

Nå er vi ved Lønstrup, kunstnerbyen. Den ligger vest for Hjørring. Det brygget opp til noe dårligere vær. 

Vi var også innom Løkken. Måtte sitte ute, men det var kaldt. 

Dette fyret ble nedlagt i 1968. Skip kunne ikke se fyret pga for mye sand. En antar at det vil forsvinne i havet om 15 - 20 år. 

Samme sted. En hund og en mann. 

Solnedgang i Skagerak. En fin opplevelse. Bare 10 min å kjøre fra Skagen. 

Samme sted, solen går snart i havet. 

Så er dagen over i Danmark. 

Leiligheten var liten, men stor nok for to. Eget soverom og stort bad. Veldig koselig innredet noe som medførte at vi likte oss godt fra første stund. 

Så var det hjem og  rapsen var begynt å blomstre. Takk for denne gangen. 

FORNALUTX, (MALLORCA) 2. mars - 22 mars 2015. Tur 2

Det er nå andre gang, Anne Marie og jeg er i Fornalutx som er liten landsby nord på Mallorca. Byen  er vernet og står på Unesco sin liste over verneverdige byer. Fornalutx har kun 704 innbyggere. Gamle bygninger er bevart og nye er bygget i samme stil som de gamle. Gatene er svært smale og består også av trappegater. Dette medfører at en får en opplevelse av å vandre i et levende museum.

 Det er en liten butikk og 9 restuaranter, samt flere hoteller. Fornalutx er den mest besøkte byen på Mallorca. Litt sør/vest for Fornalutx ligger Sollerdalen med sine bugnende appelsintrær. Det tar ca. en time å gå fra Fornalutx til Soller som er en noe større by. En kan også gå fra Fornalutx til Port Soller, dit tar det 1 time og 30 minutter. Hele regionen lever stort sett av turister, hvor tyskere utgjør majoriteten. Før var det mye appelsin og oliven som var næringsgrunnlaget.

 Både Fornalutx, Soller og Port Soller kan en bruke som utgangspunkt for vandreturer i den kjente fjellkjeden, Serra Tramuntana. Det er fjell som rager over 1000 meter i høyde.  Vi har vandret på mange av disse stiene og de er godt merket. En god ide er å ta taxi til Cuber, vandre derfra til Biniariax. Drosjen koster 28 euro. Denne turen tar ca. 4 timer. Jeg anbefaler også en avstikker til fjelltoppen l,Ofre som ligger på 1097 meter. En fire timers tur til Tuent og båt tilbake er også en fin tur. Båten går til Port Soller, men sjekk avgangstider. Sesongen starter neppe før i slutten av mars.  Det er også mulig å gå fra Daia til Soller, en tar da bussen til Daia. Mulighetene er mange og opplevelsene er store. Vi leiet en leilighet i Fornalutx og betale 1580 Euro for 3 uker. Temperaturen så tidlig på året kan variere ganske mye, men stort sett 13 - 17 grader. Det er varmt nok når en går tur. Noe nedbør har vi hatt, men det har ikke hindret oss noe særlig. Nedenfor følger en del bilder fra vårt opphold. Det er slik i Middelhavet at solen kan gi et nokså hardt lys, men det kan en ikke unngå.

Fornalutx tatt i et tidlig morgenlys. 

Fornalutx sett fra nord like før solnedgang. 

Også Fornalutx - ikke så tett utsnitt. 

Slik er de fleste gatene i Fornalutx. Smale og lite tilgjengelig for sol. Det er nok tilsiktet siden sommermånedene kan bli veldig varme. 

De fleste hus har denne type arkitektur. Alt det gamle er tatt vare på. Nye bygges i samme stil. 

Denne type trappegater er det mange av. 

Sollerdalen er vakker og frodig omgitt av Tramuntana fjellkjeden. Det må nok bety at dalen er skjermet for vind noe som gjør den ekstra grøderik. 

Appelsintrær og oliven er ofte plantet på terrasser slik som her. 

Bildet er tatt på vei til Soller. En tåkedis ble til en softboks og skapte dette bildet.

Det går en fin rundtur sør for Fornalutx, den ender i Biniariax, fra Biniariax er det 30 min gangavstand til Fornalutx

Da er vi begynt på fjellvandringen. Disse flotte stiene er laget for hånd  og er blitt benyttet av bønder som dyrket oliven i denne dalen. I dag er det nok mest turister som bruker disse ferdselveiene. Vi går her fra Biniariax mot Cuber. 

Nå er vi kommet opp på 1097 meters  høyde. Fjelltoppen heter L, Ofre og er Mallorcas 3. høyeste fjell. 

Måtte bare spandere dette bildet på oss begge når vi hadde svettet oss opp på dette fjellet. 

Fra L, Ofre har vi utsikt i alle retninger. En kan se Palma og  her ser vi Soller langt der nede. 

Det er bare de første dagene i mars, men allikevel det blomstrer. 

Vi gikk også fra Fornalutx til Port Soller. Den ruten vi valgte  var ca. 2 timer og 30 minutter lang. 

Fra Port Soller gikk vi langs havet mot øst. Ved veiens ende traff vi på en hyggelig Cubaner som solgte juice til oss.  Litt i det fjerne på bildet kan en skimte et vakttårn som ble benyttet for å observere pirater.

Det blomstrer, ikke som i Hardanger, men allikevel. 

Sjernarøy - en dag i januar 2015

Jeg er født og oppvokst på en liten øy som heter Sjernarøy. Øya ligger i Ryfylke og tilhører idag Finnøy kommune. Sjernarøy har vært og er fremdeles et eldorado for hytter/landsted for Stavanger- regionen. Jeg hadde lyst å oppleve denne øya en stille dag i januar med vanlig vinterfrost.  Min far sa alltid at det var så stillt om vinteren at en kunne høre en hund gøy på flere mils avstand. Via Arsvågen, Mortavika og tunnel til Finnnøy kom jeg til Judaberg og videre ferge derfra til Helgøy, som er det kommunikasjonsmessige knutpunktet for Sjernarøyane. 
Jeg ønsket å oppleve denne vinterstemningen og samtidig få med meg vinterlyset. Jeg kom til Helgøy 09.10 og soloppgangen var 09.35. Det ble en vakker tur i et stille landskap. Jeg besøkte Lundarvågen, og "åsen" som var vår utmark,  videre kjørte jeg til Bjergøy og Nesheim. Hvor jeg enn vandret var det stort sett naturlyder å høre, det eneste avbruddet fra disse lydene var en traktor. Jeg lot stillheten synke inn i sjel og sinn og syntes det gjorde meg godt.  Jeg møtte ikke en bil, kun to gående personer.  Det ble litt kaldt på fingrene da jeg skulle fotografere, men jeg merket det ikke pga alle naturinntrykkene. Jeg vet ikke med sikkerhet hvor mange som bor på selve Sjernarøy i dag, men kan tippe 100 - 150 innbyggere. Jeg ble imponert over gode merkede turstier og det samme med sykkelruter.  Jeg kan anbefale en tur til dette fine stedet også om vinteren. Det vil bli en spesiell opplevelse.  Nedenfor følger en del bilder fra denne  vakre øya. Det er satt tekst til bildene som angir hvor bildene er tatt

Bildet er tatt like etter at jeg passerte den vesle øya Tjul. Lyset er i ferd med å vise seg fra øst. 

Lundarvågen er en kjent havn på Sjernarøy. De fleste gårdsbruk som er knyttet  til Lund-området har egne sjøhus her. Det var viktig for gårdene å ha sjørett hvor en kunne ha en attåtnæring til selve gården. 

Også fra Lundarvågen, men fra en litt annen vinkel. 

I Lundavågen går det en gammel steinbro over til grunneiernes sine utmarker. Det er en bro som er ganske fascinerende og har stått her så lenge jeg kan huske. Broen har en liten åpning som medfører ganske mye størm ved høyvann og lavvann. 

Den gamle broen  sett mot nord. 

Lundarsøylå har alltid vært vakker med holmer og et meget variert fugleliv. Det er den kjent for. Selv med islagt vann var den fin å se på. 

De blå Nedstrandsfjella har alltid laget en vakker ramme rundt Sjernarøy. 

Holmer og gode fiskeplasser omgir Sjernarøy. Her badet i et fint vinterlys. 

Det er kommet et naust på denne holmen. Jeg mener at den kaltes for Lamholmen. Sauer ble fraktet ut her. 

Utsikt fra Eikeåsen, sett mot sør/øst. Eikeåsen er det høyeste punktet på Sjernarøy med 120 meter. Det er merket gode turstier på øya, bl.a. til dette høydedraget. 

Bildet viser Ramsvik, en av øyas to butikker på 50/60 tallet og utover. Her var det faste båtanløp og et samlingspunkt for øyas innbyggere. Post og nyheter ble distribuert fra dette stedet. Øyas andre butikk var på Eik. Jeg har ikke bilde av den. Begge er for lengst nedlagt. Nå er det nok feriested for "byfolk" som vi sa. 

En mektig fin gård som jeg kaller for Furre gård. Den ligger på Bjergøy og har alltid vært svært veldreven. 

Rødne og sønn, har sitt hovedsete her. Det er et betydelig rederi som har satset på mindre båter, ambulanse, hurtigbåter, truristtrafikk m.m. Jeg mener at rederiet ble startet i siste del av 50 tallet  og begynte da med skoleskyss.

På sørsiden av Bjergøy kom jeg over dette fine motivet. Tross at det var 19. januar, så var det rene vårstemningen her. 

Jeg har nå kommet meg over til Finnøy. Jeg fikk store blå øyne da jeg så dette drivhuskomplekset. Jeg  lurte på om jeg var kommet til Midtvesten i USA. Det var så enormt stort. Imponert. 

Fra Finnøy så jeg over til Halsne. En spesiell øy der husene ligger toppen av øya. 

Så bar det hjem. Broene på Sjernarøy har alltid fascinert meg. De har så flotte kurver.