KGB-Museum i Vilnius (Museum of genocide victims)

Den 20.5. - 29.5 2014 gikk turen til Litauen. Turen var arrangert av Nobaco ved Geir Hellerslien. I turen ligger det to overnattinger i Vilnius og 7 overnattinger i Druskininkai. Sistnevnte by er kjent for sine mange SPA-hoteller. Vi bodde på Spa-Vilnius i Druskininkai og deltok på det opplegget som inngår i selve pakken, dvs. 21 "behandlinger".  Slike behandliger er balsam for kropp og sjel og skaper en fin indre ro. 

I denne bloggen har jeg lyst å konsntrere meg om vårt besøk på KGB-museet i Vilnius. KGB var aktiv i Litauen fra 1940 til 1991, da Litauen ble selvstendig. Museet fremstår i dag nøyaktig slik det ble forlatt  av KGB i 1991. Kjelleretasjen består av 50 celler, luftegård, avrettingsrom, torturkammer, små celler, straffeceller, kontorer  m.m. Museeet inneholder også rikholdige bildedokumantasjoner fra denne tiden. Partisanere som var imot Sovjet sin okkupasjon av landet kjempet iherdig for et selvstendig Litauen, men måtte oppgi sin kamp i 1953. Disse ble grufullt straffet og omtrent 1000 mennesker ble henrettet i KGB-bygningen. Mange døde ble også liggende utenfor skoler og andre offentlige bygninger. Familien fikk ikke lov å begrave sine døde, de skulle ligge der til skrekk og advarsel. Cellene i KGB-bygningen er mørke, kalde og  små med lydisolerte dører. Dørene var polstret med skinn.  Å isolere folk døgnet rundt med fullt lys dag og natt, samt i  nærmest lydløse rom er en tortur i seg selv. Vi trenger alle inntrykk for at våre sanser skal fungere rimelig bra. En kan legge merke til at  mennesker som bor mye alene ofte har TV eller radio på hele dagen. Det gjøres nok for at det skal være lyd i rommet.  I en egen fløy ble de innsatte avrettet, ofte ble nakkeskudd brukt, blod ble bare spylt vekk, og det minnet mer om et slakthus for dyr. Etter avrettingen ble de døde lempet opp på et transportbånd og nye ble gjort klar for avretting. Det gjorde et sterkt inntrykk å se dette. Gulvet i avrettingrommet er i dag belagt med glass  og under glassdekket ligger hår, sko, briller som tilhørte de avdøde. De døde ble lagt i massegraver og gravene ble gravet opp og nevnte gjenstander ble tatt vare på.

Når mennesker blir omgjort til dyr og metaforer som brukes på dyr blir brukt om mennesker, da kan det utroligste skje, jfr. nazismen. Vi gikk derfra med en tanke i hodet, dette må aldri glemmes og må stadig formidles til nye generasjoner, slik at slike totalitære regimer ikke får grofeste i noe land. Alle styresett må ha en opposisjon som ser de styrende i kortene, det er og blir helt nødvendig. Det er slik et demokrati skal fungere. Nedenfor følger 12 bilder. Det var vanskelig å fotografere, men bildene gir nå et inntrykk av hvordan livet var i denne fryktelige kjelleren.

Dette var den første cellen vi så. Den er veldig liten. Tenk å sitte her  med lukket dør, døgn etter døgn. 

En straffecelle. Kald og mørk. Straffen kunne være opptil 10 døgn, kun 5 timer med søvn hver natt. 

Også en mørk og trist celle

Her var det noe bedre. 

Legg merke til dørene, de var polstret. 

En vanlig celledør, nr. 4. Polstret med skinn. 

Avtrede. Fliser, ja, men bygningen var en herregård fra 1890 tallet. 

Dusj, en gang pr. måned, senere ukentlig. Det ble bedre når Krutsjov kom til makten på 1960 tallet.  Vaktene kunne more seg med å skru vannet på kokende og så isende kaldt. 

Skilt til avrettingsrommet. 

Mange bildedokumentasjoner over grufulle pinsler

Torturkammeret. Helt lydisolert. Også psyksik nedbrutte mennesker ble plassert her. Det er en tvagstrøye som henger i forgrunnen. 

På utsiden av bygningen finner en navn på mange som måtte  bøte med livet.